Derfor tjente svensken over 150 MNOK på 8 måneder

Det siste halvåret har mye arbeid og energi gått inn i NRKs prosjekt om skyggeflåten til Russland.

En av sakene vi publiserte handlet om en svensk investor som tjente 150 millioner kroner på åtte måneder.

Jeg tenker det kan være nyttig lærdom i hvordan jeg gikk frem for å finne hva båten ble solgt for, og hva investorene satt igjen med til slutt.

Kort om faktum

Tankskipet Agneta Pallas 2 ble solgt fra selskapet Energifonden Maritime AS. Selskapet er i dag oppløst. At selskap blir oppløst er en normal hendelse når et selskap har kun eid et driftsmiddel med formål å selge det etter verdistigning (singel purpose selskap).

Ser vi på resultatoppstillingen til selskapet for 2023 ser vi følgende:

Vi legger merke til at resultatført gevinst er rundt 163,5 MNOK, og at selskapet rapporterer et driftsresultat på 103,4 MNOK.. Driftsresultatet er redusert markant på grunn av en kostnad på 88,2 MNOK (den skal vi komme tilbake til, for det er interessant å undersøke hva som kan ligge bak det).

Styret foreslo også et utbytte for 2023 på 67 millioner kroner:

Først ønsker vi å finne ut hva selskapet kjøpte og solgte båten for. Da kan det være grunn til å fort repetere et sentralt begrep først.

Avskrivninger

Når et selskap kjøper et driftsmiddel (ment å brukes i en lengre periode til drift eller verdistigning) vil det føres inn i balansen til selskapet til kjøpssummen + direkte henførbare kostnader.

Deretter vil det avskrives over den økonomiske levetiden til selskapet. Det betyr at vi årlig fører et beløp inn som en kostnad i resultatet og reduserer balanseverdien med dette beløpet. Årsaken til at vi gjør dette er fordi kostnader skal periodiserer og sammenstilles med tilhørende inntekt. Det er også antatt at driftsmidler blir utsatt for slit og elde, og derfor har begrenset økonomisk levetid. Hva den levetiden er vil være basert på selskapets begrunnede antagelser, men som Warren Buffets kompanjong Charlie Munger har uttalt: – Ingen vet sikkert hva levetiden er.

Eksempel:

• Vi kjøper et skip for 100 MNOK den 31.12 år 0, og skal drive befraktning i 20 år. La oss anta at skrapverdien på skipet er null. I realiteten vil jo stålet være verdt noe etc. (det eneste som endres er at vi under trekker fra restverdien før vi fordeler beløpet).
  • Da blir årlige avskrivninger 100/20 = 5 MNOK.
  • I år 0 blir balanseverdien 100 MNOK fordi den ikke er tatt i bruk det året. Året etter (år 1) blir da avskrivningene i resultatet 5 MNOK og balanseverdien ved årsslutt 100-5 = 95 MNOK.
    
• Men hva skjer hvis man kjøper skipet den 1.06 år 1?
  • Da må avskrive skipet for månedene det har vært i bruk det året – fra juni til desember. Altså 7 måneder. 100/20 = 5MNOK * 7/12 = 2,91 MNOK i avskrivninger i år 1, og balanessummen ved årsslutt blir 100-2,91 = 97,09 MNOK.
  • Neste år blir avskrivningene 5 MNOK igjen siden vi da har et helt år med avskrivninger.

• Vi kan representere sammenhengen mellom årlige resultatførte avskrivninger og balanseverdien slik:

Vårt tilfelle

For å få oversikt over skipets kjøps og salgspris er utgangspunktet fotnoten for anleggsmidler.

Vi ser at skipet ble ført inn i balansen til en kjøpspris på 279,7 MNOK. I fotnoten for driftsmidler (som større selskaper skal ha) vil historisk kostpris på driftsmiddelet alltid ligge. IB betyr inngående balanse (altså fra året før), og anskaffelseskost er historisk kjøpspris.

Så ser vi at selskapet har antatt at økonomisk levetid på skipet er 10 år, og de har valgt å avskrive den lineært.

Videre ser vi at akkumulerte avskrivninger fra årene før 2023 er 2,73 MNOK. Det er et så lite beløp fordi skipet ble kjøpt i slutten av november 2022. Avskrivningene som er ført for 2023 er 8,18 millioner NOK. Det er fordi skipet ble solgt i begynnelsen av august 2023. Samlede avskrivninger for 2022 og 2023 er 10,9 MNOK.

Hva er så salgsprisen på skipet?

Gevinst på driftsmiddel = Salgspris – Balanseverdien på salgstidspunktet

• På salgstidspunktet hadde skipet en balanseverdi på = 279,7 – 10,9 = 268,8 MNOK.

• Salgsgevinsten var 163,5 MNOK (se over).

Da blir salgsprisen = 268,8 MNOK + 163, 5 MNOK = 432,3 MNOK.

Hva er da den reelle salgsgevinsten på skipet etter 8 måneder?

• 432,3 MNOK – 279,7 MNOK = 152,6 MNOK.

Hvorfor ble driftsresultatet langt mindre?

Som dere ser rapporterte vi salgsgevinsten på 152 MNOK, og ikke den som stod i resultatoppstillingen på 163,5 MNOK. Det skyldtes at skipet var eid av selskapet så kort tid at det var lite grunn til å ta hensyn til avskrivningene når vi skrev saken.

Selskapets aksjonær mente han derimot hadde tjent 103 MNOK på salget, og viste til den posten «Annen driftskostnad» på 88,2 MNOK.

Det første vi kan legge merke til at året før var kostnaden 1 MNOK.

Men hva kan ligge bak denne kostnaden? Det var en påstand vi måtte undersøke videre.

En første naturlig antagelse er at skipet var påkostet før salg. I så fall skulle dette vært ført som en påkostning på skipet. Det betyr at det ville vært ført inn i balansen i stedet for over resultatet. Da skulle selve den rapporterte gevinsten blitt mindre, og det skulle vært opplyst i fotnoten for driftsmidler.

Eksempel:

• Oppgraderer skipet for 88 MNOK. Dette føres som en økning i balanseverdien på skipet.
• Rapportert salgsgevinst blir da redusert med 88 MNOK til 75,5 MNOK.

Siden dette ikke var gjort var det grunn til å tro at dette ikke var tilfelle. Men regnskap kan inneholde feilføringer, så det er nødvendig å undersøke videre om dette kunne være tilfelle likevel.

Da kunne vi gå videre med informasjonssøket til Sverige. Energifonden Maritime var nemlig eid av et svensk selskap som heter Energifonden Sverige AB.

Konsernregnskapet

Alle større morselskap er forpliktet til å lage et konsernregnskap i tillegg til eget regnskap.

Konsernregnskapet skal vise det økonomiske livet samlet for konsernet. Altså alle inntekter som har kommet av transaksjoner inn til konsernet utenfra, og alle kostnader som er påført konsernstrukturen utenfra.

Det betyr altså at alle kostnader og inntekter generert mellom selskapene i konsernet blir eliminert. For å være del av konsernet må morselskapet ha kontroll over datterselskapet. Dette skjer typisk ved å ha aksjemajoriteten (> 50 %) av datterselskapet.

Ser vi kun i datterselskapet vil det være vanskelig å ha full oversikt om kostnaden ikke kan skyldes kjøp fra andre konsernselskaper. I tillegg kan jo en påkostning være ført riktig i konsernregnskapet, selv om det skulle være ført feil i datterselskapet.

Gikk vi til fotnoten til driftsmidler i konsernregnskapet står det heller ikke her ført som en påkostning.

Vider ser vi at konsernet har rapportert kostnaden i resultatoppstillingen som betyr at det ikke er en intern kostnad.

Selskapet oppgir at det er en fotnote som skal forklare annen driftskostnad, men der står ingenting om den ekstraordinært store kostnaden. Kun hva konsernet har betalt revisor i 2023 og 2022.

Oppsummert ser vi altså tre ting:

• Hverken det norske selskapet eller det svenske morselskapet oppgir hva kostnaden skyldes.
• Vi kan si sikkert basert på regnskapene at det ikke er snakk om en påkostning/oppgradering av skipet før salg.
• Hva denne kostnaden skyldes er derfor ikke kjent. Det kan for eksempel være at aksjonærene har tatt et honorar for jobben med å selge skipet som kommer i tillegg til utbytte.