En ting som har fascinert meg lenge er det såkalte gråmarkedet – eller rettere sagt lån mellom privatpersoner og selskaper utenfor de regulerte markedene.
Noen situasjoner:
- Du har betalingsanmerkninger og får derfor ikke refinansiert lånet ditt i banken.
- Du er en bedriftseier som ikke har lykkes med å få likviditet hos banken, og må ty til andre finansieringskilder.
Blant de som benytter gråmarkedet finner vi derfor ofte desperate privatpersoner og bedriftseiere. Slike låneavtaler er som regel til skyhøy rente (eksempler på over 100 prosent) og har kort løpetid. Renten er nok både et resultat av risikoen ved lånene for investor, men også en utnyttelse av desperate mennesker.
De som investerer i lånene, vil gjerne ha sikkerhet. Det kan være i form av pant i bolig og eiendom, i løsøre eller såkalt håndpant (de tar i besittelse kunst o.l.). Blant kriminelle kan nok sikkerheten også være låntakers liv og helse.
Når du først står i situasjonen med slike lån er du i en svært sårbar situasjon. Du kan gå til retten og forsøke å få avtalen ugyldiggjort (se avtaleloven §36), men det er en vanskelig og dyr prosess. Står du først i pengeknipen, er advokatutgifter kanskje ikke det øverste på agendaen. Det skal spesielt mye til for å få avtaler mellom profesjonelle parter ugyldiggjort, og generelt er terskelen for lemping høy.
Loven er relativt klar på at slike lån ikke skal foregå i større omfang. Såkalte «Lånehaier» er derfor som utgangspunkt ulovlig. Finansieringsvirksomhet kan nemlig om hovedregel bare utøves av foretak med konsesjon (som banker), men det er et unntak for «enkeltstående tilfeller» etter finansforetaksloven § 2-1 tredje ledd. En juridisk analyse av retts- og tilsynspraksis utført av to av mine masterstudenter (Mina Skårnes og Hanne Sophie Langen) indikerer at grensen mellom lovlig og ulovlig utlån beror på en konkret helhetsvurdering, der særlig antall lån, lånenes størrelse og utlånshyppigheten er avgjørende. Finanstilsynet har lagt seg på en snever praksis, og den siste tiden slått ned på en rekke utlånsaktører.
I dag er en aktuell problemstilling folkefinansiering som har tatt over for mye av det lånebehovet som tidligere ble dekket av gråmarkedslån. Se f.eks. E24s saker om temaet, og metoderapporten jeg var del av her.
Sammen med gode kollegaer i BT, E24 og BA har jeg skrevet en rekke artikler om gråmarkedet. Se et utvalg her:
- Skyggebankene
- Dykkerne og mannen fra gråmarkedet
- Dyrevernere har lånt ut millioner i gråmarkedet
- De trengte raske penger: Plutselig stod et bilfirma klare til å gi dem lån
Den klassiske beretningen er likevel Gøran Skaalmos Lånehaien. Se link til metoderapporten her.
Slik avdekker du gråmarkedslån i regnskapet
Gråmarkedslån er en finansiell fordring for selskapet som låner ut penger. Det finner du i selskapets balanse.
Rentene de mottar er en finansinntekt, som du finner i resultatoppstillingen for året.
Som eksempel kan vi se på Stiftelsen Dyrebeskyttelsen i Bergens regnskap for 2022. Som vi skrev om i E24, hadde de lånt ut millioner av kroner i gråmarkedet.
Og i balansen:
Men hvordan finne ut av hvem som låner ut penger?
De to opplagte veien er kildearbeid i det finansielle miljøet og innsyn hos Finanstilsynet. Sistnevnte kan være en farbar vei siden tilsynet jevnt og trutt får advarsler og gir reaksjoner mot gråmarkedsaktører.
Men utover dette er den enkleste fremgangsmåten å bruke eiendomsregisteret. De aller fleste lån har pant i eiendom som sikkerhet, også i gråmarkedet. Det vil stå i en eiendoms grunnbok både hvem som har hjemmel til den (husk at det ikke alltid betyr at det er eier – man kan ha såkalte blancoskjøter), og pantene som er registrert på eiendommen.
Tidligere oppslagstjenester var begrenset i at du måtte gå via eiendommen for å finne hvem som har pant i den. Det gjør det umulig å kartlegge gråmarkedet.
Det man trenger er en tjeneste som gjør at du kan slå opp hvilke pant et selskapet eller en privatperson har i eiendommer. Det var tidligere noe du kunne kjøpe av Ambita, men i dag tilbyr ENIN det direkte i sin søketjeneste.
Som et eksempel benytter jeg igjen ENIN, og gjør et oppslag på Stiftelsen Dyrebeskyttelsen i Bergen. Så trykker jeg på Eiendom, og ser under Rettigheter:
Dette er de aktive pantene Dyrebeskyttelsen har i dag. Trykker jeg på historikk får jeg alle de historiske pantene, og det blir en lang lang liste. Som journalist forstår jeg da at de fortsatt har utlån i 2026, og at de har hatt lang utlånsaktivitet. Trykker man på linken under «Heftede eiendommer» finner man hvilken eiendom det er snakk om, og grunnboken som viser den som sitter med hjemmelen. Da finner man fort hvem som har lånt pengene. Da kan man ta kontakt og kanskje få selve låneavtalen med betingelser o.l.
Men noen ganger stiller folk eiendommen sin til pant for andre. Det var tilfelle med Bonden i Fana som du kan lese om her.
Du kan også bestille utskrift av pantedokumentet fra eiendomsregisteret for å få hvem som har signert på vegne av utlåner o.l.
Men hva hvis det er et nettverk av utlånere, og du bare kjenner en eller få av de?
Den enkleste måten er å gå via de som har lånt penger. Har de lånt fra flere utlånere vil de også gjerne ha pant i eiendommen. Da finner man fort de andre ved å studere grunnbøkene. Ellers er en god prat med de som står i en vanskelig situasjon ofte oppklarende.
Advokater kan også sitte på pant for klienter. Da er det interessant å studere omfanget av advokatens virksomhet, og om det kan være en skjult agenda. Da vil beløpsstørrelse og omfang være av særlig interesse (husk at små beløp gjerne er for utestående honorar o.l.).
Et siste tips i denne omgang er å se på berammingslistene for tvistesaker. Mange selskaper som driver med utlån kan du finne igjen der når de søker å få igjen pengene sine. Eksempler på slike saker er f.eks. sagaen om Berent Friele.
Mellom privatpersoner er det mer sjeldent at det havner i rettssystemet, som redegjort for over.
Legg igjen en kommentar