Selskaper trenger penger for å finansiere de ulike delene av virksomhetene. Ansatte skal ha lønn, leverandører skal ha betalt for varene, kreditorene skal ha avdrag og renter, og du trenger penger for å investere i nye maskiner o.l.
Journalister skriver ofte om selskaper som går konkurs. Som utgangspunkt kan et selskap begjæres konkurs hvis man både ikke har midler til å dekke de løpende forpliktelsene (og det ikke anses som et forbigående problem) og summen av eiendelene er mindre verdt enn utestående gjeld, jf. konkursloven §61. Dette omtales ofte som at selskapet både må være illikvid og insuffisient for å bli begjært konkurs.
Av og til kan konkurser komme overraskende på omverdenene, og andre ganger er det noe folk har forutsett i lang tid. Muligheten til å predikere konkurs er et stort forskningsfelt jeg skal komme innpå i et senere blogginnlegg.
Men det kan være greit å ha god kontroll på hvordan vi kan bruke regnskapet til å forstå om selskapet har, eller vil få, problemer med å betale for seg. Enkelt sagt, hvordan vi kan analysere selskapers likviditet og soliditet. Sistnevnte skal jeg behandle i et eget innlegg.
Ofte vil måltallene vi skal diskutere under være tilgjengelig i ulike analysetjenester som Proff Forvalt. Derfor er det ofte ikke selve utregningen – men forståelsen jeg er ute etter å formidle.
Kontantstrømmer og likviditet
Tidligere har vi drøftet hvorfor driftsinntekter og resultatet du finner i regnskapet ikke er det samme som bankinnskuddene selskapet til slutt sitter igjen med når året er over.
Noen eksempler som er verdt å gjenta:
- Varer og tjenester blir solgt på kreditt. Vi har altså utestående fordringer hos kundene (ikke fått betalt ennå), men vi fører det fortsatt som en driftsinntekt i regnskapet.
- Vi investerer i maskiner og utstyr. Det blir ført inn i balansen og avskrevet. Det blir altså en kostnadspost i årene som kommer (avskrivningene), men pengene gikk ut når vi gjorde investeringene.
- Vi kjøper inn varer for å selge i senere perioder. Det blir en balansepost inntil vi selger varene (da blir det varekostnad i resultatet). Men selv om vi ikke har en kostnad i resultatet ennå, gikk pengene ut da vi kjøpte varene.
Derfor kan et selskap ha positiv driftsresultatet i flere år og likevel gå konkurs. For å forstå dette nærmere må man ta en titt på balansen og arbeidskapitalen.
Arbeidskapitalen
Et selskap vil typisk trenge å ha varer på lager, utestående hos kunder (kundefordringer) og en sum penger på bankkontoen. Dette er midler selskapet enten med en gang, eller relativt kjapt, kan omvandle til kontanter for å dekke løpende forpliktelser. Vi kaller dette omløpsmidler.
Slike løpende forpliktelser man typisk må dekke vil være leverandørgjeld som finansierer vareinnkjøpene, skyldig skatt, neste års avdrag på utestående gjeld og andre kortsiktige gjeldsposter. Vi kaller dette kortsiktig gjeld siden det skal innfris ila neste regnskapsperiode.
Et mye brukt begrep blant de som analyserer selskapers likviditet er arbeidskapitalen. Arbeidskapitalen er bedriftens omløpsmidler minus den kortsiktige gjelden. Dette er den løpende kortsiktige investeringen selskapet gjør for å finansiere driften.
En positiv arbeidskapital forteller oss at selskapet har nødvendige midler til å dekke de løpende forpliktelsene. Men så lett er det kanskje ikke. Fordi varer og kundefordringer må omsettes til penger for at de skal kunne dekke løpende forpliktelser. Inntil da binder de likviditet.
Man kan for eksempel ofte se at selskapet vokser raskt samtidig som arbeidskapitalen øker kraftig. Det kan skape store betalingsutfordringer. Har man dårlig styring på faktureringen bygger man opp kundefordringer uten å sikre at kundene betaler. Ofte kan selskaper også kjøpe inn et større vareparti enn de greier å få solgt på kort eller lengre sikt.
I begge situasjoner kan det fort bli tomt i kassen når leverandørgjelden skal gjøres opp eller de ansatte skal ha lønnen sin. Man kan også risikere at man må skrive ned verdien på både varene (de blir ukurante) eller tap på kundene (de gjør aldri opp for seg). Da er konkursspøkelset virkelig til stede.
Et eksempel på konsekvensene av å bygge opp et stort varelager er situasjonen som rammet XXL for noen år siden: https://e24.no/naeringsliv/i/P4eeE0/nest-stoerste-nedsalget-i-xxls-historie-vil-ikke-kalle-det-brannsalg
For journalister kan det derfor være interessant å studere endringer i arbeidskapital over tid.
Arbeidskapitalbinding over tid: Arbeidskapitalens omløpshastighet
Ofte må man se på utviklingen i arbeidskapitalen over tid for å forstå hvordan det påvirker likviditeten. En måte å gjøre det på er å analysere arbeidskapitalens omløpshastighet.
Tallet er ganske enkelt: Sum driftsinntekter / gjennomsnittlig arbeidskapital
Eksempel:
- Arbeidskapitalen i 2023 var 50 000
- Arbeidskapitalen i 2024 var 75 000
- Driftsinntektene i 2024 var 200 000
Da blir utregningen 200 000 / ((50 000 + 75 000)/2) = 3,2
En høyere måltall på omløpshastigheten forteller oss at selskapet er flinke til å generere omsetning fra likviditeten de binder opp i arbeidskapitalen.
Et lavt tall forteller oss at selskapet binder opp mye av likviditeten i f.eks. varelageret og utestående hos kunder uten å få det igjen i økt omsetning. En slik situasjon kan bli krevende som forklart over.
Hva som er høyt og lavt måltall vil avhenge av den spesifikke bransjen man analyserer. Derfor er det ofte lurt å inkludere andre lokale eller nasjonale aktører som driver på med det samme i analysen din. Uansett bør man studere utviklingen over tid.
Her er min utregning for Lonevåg Beslagfabrikk som vi har introdusert i et tidligere innlegg.
Vi ser at selskapet siden 2012 har greid å generere stadig mer salg for hver krone investert i arbeidskapitalen, men at utviklingen snudde i koronaåret. I 2023 greide man å omsette rundt to kroner for hver krone investert i arbeidskapitalen.
Andre måltall
Det finnes en mengde andre måltall man kan bruke for å analyser et selskaps likviditet. Ofte bruker man gjennomsnittstallene for å regne dem ut = (år 1 + år 2)/2. Det er nyttig å studere utviklingen i disse over tid, og sammenligne med andre selskaper i bransjen.
Likviditetsgrad 1 forteller oss hvor stor andel den kortsiktige gjelden utgjør av midlene selskapet på kort sikt har til å dekke den.
Det regnes ut slik: Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld.
Her vil man typisk ønske å se et tall rundt 2 – men det vil igjen ofte avhenge av bransje. Hvis man har mer kortsiktig gjeld enn omløpsmidler (Tall under 1) vil selskapet kunne få betalingsutfordringer – spesielt hvis situasjonen er vedvarende.
Likviditetsgrad 2 tar hensyn til at varelageret kan være vanskelig på kort sikt å omgjøre til penger. På engelsk omtales dette tallet ofte som «acid test» – syretesten på selskapets likviditet.
Det regnes ut slik: (Omløpsmidler – Varelager) / Kortsiktig gjeld.
Her vil man typisk ønske å se et tall rundt 1 – men det vil ofte avhenge av bransje. Et tall nærmere null kan som over indikere betalingsutfordringer.
Ser vi på Lonevåg Beslagfabrikk har selskapet i mange år hatt svært positive tall, som tyder på lite kortsiktig gjeld. Så har situasjonen de siste årene gradvis nærmet seg et mer normalt nivå.
Det er tydelig at selskapet ikke har utfordringer med likviditeten, og da blir et naturlig oppfølgingsspørsmål om de benytter den frie kapitalen de har tilgjengelig til å generere mest mulig vekst for selskapets eiere.
Ser man på utviklingen i kontanter og kortsiktig gjeld i selskapet er det et svært finansielt solid selskap man ser på her. Det er likevel tydelig at selskapet er mindre likvid ettersom det investerer i økt vekst.
Lonevåg Beslagfabrikk har en finansiell stabilitet som er svært god, på tross av at likviditeten har vært nedadgående de siste årene. Senere skal vi se på selskaper som er i en helt annen situasjon.
Samtidig viser den kjappe analysen over at med selskaper som skiller seg veldig ut kan det være misvisende å kun vise til måltallene. Da bør man gjøre mer analyser for å finne historien bak tallene. Det gjelder både om måltallene er svært positive eller negative.
Legg igjen en kommentar