Regnskaper gir ikke som tidligere drøftet et «objektivt bilde» på tilstanden til selskapet. Verre for journalister er at de kan inneholde feilføringer og misvisende informasjon.
Årsakene til at feil forekommer er ihvertfall tredelt:
- Selv om aksjeselskaper i utgangspunktet skal ha revisor, er det mulig for dem å vedta å ikke ha revisor på generalforsamlingen hvis selskapet er lite nok. Små selskaper kan i tillegg slippe unna med svært forenklede regnskaper.
- Hvis selskapene ikke har revisor er det regnskapsfører som får ansvaret for å holde bokføringen og regnskapet korrekt, og daglig leder for å holde i det praktiske og koordinere det hele. Men husk det er styret som signerer og er ansvarlig for innholdet i regnskapet. Det er heller ikke plikt til å ha ekstern regnskapsfører, og mange selskaper velger derfor å utarbeide regnskapet selv.
- Regnskapsregisteret i Brønnøysund undersøker kun om regnskapet er komplett og levert i tide, og tar ikke stilling til tallene og noteopplysningene som presenteres. DN har tidligere vist hvordan enkelte aktører har utnyttet dette ved å sende inn regnskaper gjentatte ganger for samme regnskapsår med nye regnskapstall.
I sum er det derfor mange selskaper som leverer regnskap som ingen ekstern part noen gang fører kontroll med, og som i tillegg inneholder lite tilleggsinformasjon fordi de er små selskaper.
For øvrig kan selskapet velge bort revisor på generalforsamling (krever 2/3 flertall) hvis følgende tre vilkår er til stede (de er kumulative):
- Driftsinntektene må være mindre enn 7 millioner kroner.
- Selskapets balansesum må være mindre enn 27 millioner kroner.
- Gjennomsnittlig antall årsverk må ikke overstige ti.
Hvis en av vilkårene ikke er oppfylt over må selskapet ha revisor.
Og aksjeselskaper er regnet som små (og kan da gi svært forenklede regnskaper med langt mindre noteinformasjon) hvis de ikke overskrider mer enn en eller ingen av følgende kriterier:
- Sum eiendeler i balansen = 84 millioner kroner
- Salgsinntekter = 168 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall årsverk i regnskapsåret = 50
La oss se på et eksempel fra praksis der journalister ble ledet helt galt av sted. Det beste eksempelet jeg kommer på er regnskapene til Ole Flems investeringsselskap som skapte furore, og som jeg skrev om i E24.
Da det ble kjent at Anniken Huitfeldts ekteman Ole Flem hadde handlet aksjer mens hun var utenriksminister ble det naturlig nok av offentlig interesse hva slags type investor han hadde vært.
Til daglig var han deleier av et IT-konsulentselskap (Oda Consulting AS) , og eierandelen i konsulentselskapet forvaltet han gjennom sitt private investeringsselskap Flemo AS. Det var også her han samlet de andre aksjeinvesteringene han gjorde.
Flere medier skrev at han hadde hatt en eventyrlig avkastning på aksjeinvesteringene. Det ga ikke så mye mening i mitt hodet at en person skulle kunne slå markedet på den måten. Som kjent er såkalt aktiv forvaltning av aksjer (velge enkeltaksjer, og ikke etter indeks) ofte ikke stort bedre enn vill gjetning.
På daværende tidspunkt var det regnskapene for 2022 vi så på. De viste følgende resultatoppstilling og balanse:
Det var ingen noteinformasjon som forklarte tallene, og Ole Flem forklarte senere at han utarbeidet regnskapene selv.
Det journalistene i ulike medier fokuserte på var at selskapet over mange år kunne vise til millioner i finansinntekter. Dette ble tolket som aksjegevinster siden balanseverdiene viste at selskapets investeringer var på børs (se markedsbaserte aksjer og obligasjoner i balansen – forøvrig er dette de eneste eiendelens det er lov til å rapportere til faktisk markedsverdi ved årets siste dag i regnskapsåret).
Hvis dette var tilfelle ville han hatt svært gode resultateter basert på relativt små aksjeinvesteringer. Men det ga ikke mening når man tenkte på det. Men regnskapet ga isolert sett ikke mye informasjon som kunne støtte en annen tolkning.
Men som vi har beskrevet over kan regnskapet inneholde feil, og det var tilfelle her.
Regnskapet viste nemlig ikke aksjene Ole Flem eide i konsulentselskapet Oda Consulting AS. Å finne ut at Flemo AS eide aksjer i det selskapet var det bare å gå inn på proff.no å se.
Gikk vi til regnskapene for Oda Consulting AS for 2021 så vi følgende:
Siden Flemo AS satt på halvparten av aksjene i Oda Consulting AS, fikk de rett på halvparten av utbyttet fra selskapet. Og slik ville det vært tilbake i tid så lenge han var deleier i selskapet med samme aksjeandel.
Kort repetisjon: Et investeringsselskap får som utgangspunkt bare regnskapsføre et mottatt utbytte som finansinntekt når det er vedtatt i selskapet som deler det ut. Utbytte som er avsatt for 2021 blir vedtatt og utbetalt på generalforsamling i 2022. Det betød at avsatt utbytte for Oda Consulting AS for 2021 ville være finansinntekt for Flemo AS i 2022.
Dermed var det regnskapsført et utbytte i Flemo AS på 679 000 kroner. Det utgjorde rundt 60 prosent av finansinntektene som var tolket til å være avkastning på børs. Dermed var ikke aksjespekulasjonen så lønnsom likevel. Det var arbeidet hans i konsulentselskapet som ga han mest gevinst.
Følgende var feil i regnskapet til Flemo AS:
- Aksjene i Oda Consulting skulle vært ført på egen linje i balansen og ikke sammenblandet med markedsbaserte aksjer.
- Utbytte fra Oda Consulting skulle vært ført på egen linje i resultatoppstillingen.
I regnskapstallene for 2023 ble dette rettet opp i (med tilknyttet selskap så menes et selskap man eier mellom 20-50% i):
Vi ser aksjene ligger inne til kostpris som er lik summen Flemo AS skjøt inn i Oda Consulting når det ble stiftet. Inntekten fra Oda Consulting er ført på egen linje som inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap. Det kan se ut som det ligger mer inntekter fra Oda Consulting utover mottatt utbytte her. Fotnotene gjør det ikke mulig å se hva det kan være. Igjen en utfordring med små regnskaper.
De børsnoterte aksjene er ført på egen linje nå i balansen og ikke lenger sammenblandet.
Oppsummerende tanker
- Regnskapene for små selskaper som i tillegg ikke er revidert kan være feil eller misvisende. I dette tilfelle var det både feil og misvisende.
- Før man gjør et stort nummer ut av regnskapstall bør man stille seg spørsmål om det kan være feil og eventuelt om det finnes andre naturlige forklaringer.
- Personlig liker jeg å ta en syretest: Gir regnskapstallene mening basert på hva selskapet holder på med og hva vi ellers vet om selskapet og bransjen/økonomien generelt?
- Husk at vi journalister har et selvstendig ansvar for å sørge for at vi rapporterer korrekt og har drevet aktiv kildekritikk.
Legg igjen en kommentar